Å lete etter gull

GullpannePå traumeenheten ved Betania Malvik skyller de bort skam og fortvilelse. De finner fram til det gyllne, vakre og rene som alltid har vært der.

I forskjellige elver på Finnmarksvidda har de lett etter gull siden 1866. Gullvaskere fylte de store vaskefatene med grus, og brukte det klare elvevannet til å skylle steinkornene bort. Igjen lå små korn av gull. De har funnet gull i elvegrusen som tilsvarer vekta til et helt menneske. Gullveteranene har et ordtak: “Gull er der du finner det”. Noen mener ordtaket betyr at du må vite hvor du skal lete for å finne gull.

Men leter vi etter gull i det norske helsevesenet? Et ensidig fokus på sykdom og diagnose skaper en søken etter det syke. For gullveteranene ville et slikt syn ikke gi mening i det hele tatt. I stedet for å lete etter gull, ville gullvaskeren måtte sortere bergarter. Han ville sitte i elva med en norm, en fasit, over hva som burde finnes i vaskefatet. Og alle mangler ved grusen ville bli nøyaktig og effektivt notert ned, sortert og gruppert. Det ville ta lang tid: ett korn her og ett korn der. Det vil koste mye penger og gi lite gull.

Er det ikke mer effektivt å lete etter det vi vil ha i stedet? Om det er gull eller det friske i mennesket?
Continue reading